Tore Berntzen

Jeg er født i 1960, og tilhører altså dessertgenerasjonen. I mine leveår har Norge fått olje, mobiltelefon, bankkort og internett. Min farfar var født i 1894 og jobbet i papirindustrien i Drammen. Han hadde et greit forhold til sin arbeidsgiver, men han måtte nok av og til gjøre det som Einar Gerhardsen sa at ingen skulle: Stå med lua i hånda. Da jeg var ett år, døde morfar. Mormor hadde enda en av mine onkler - han var da tretten - boende hjemme, og det gikk slett ikke rundt. Løsningen ble at far "ansatte" mormor som min dagmamma. Arbeiderpartiet har altså vært et naturlig valg for meg. Far var i militæret, og da jeg var fem flyttet vi nordover. Det er rart å tenke tilbake på hvordan tidene har forandret seg: Bananer, tomater og appelsiner var ikke å få i butikkene midt på 60-tallet. Krydder var ensbetydende med salt og pepper. Far var 37 da han kjøpte sin første bil!

Jeg har bodd i "gamle Hurum" siden 1995. Da jeg kom hit var det to fabrikker på Tofte med bortimot 400 ansatte. Nå er begge borte. Likeledes er Norcem på Slemmestad knapt en skygge av seg selv. Mye skjer, men vi trenger arbeidsplasser. Vi har en klimakrise, og har malt oss inn i et hjørne pga. dårlige veier, lange avstander og mangelfull kollektivtrafikk. Selv er jeg heldig som er drosjesjåfør og har arbeidsplassen parkert tre meter unna husveggen.

I fritiden spiller jeg i musikkorps. En flott hobby. Det er ekstra moro å spille når vi mange kommer og hører på. Vi er heldige som bor i sentrale strøk, men med nærhet til sjø, skog og mark. Brannvesen, politi og ambulanse er ti minutter unna. Vi har nærhet til sykehus og velferdstjenester, og disse må være fellesgoder! Vi kan ikke stå med lua i hånda og bekymre oss for hva vi må betale for helse og velferd. Asker er en flott kommune å bo i. Vi må stå sammen for å ta vare på den.